Det er et knapt døgn før sesongen 2017/18 sparkes i gang i Nord-London. Hva vil muligens sesongen bringe med seg?
Arsenal har allerede tjuvstartet noe på sesongen sammen med Chelsea da man barket sammen sist søndag i Community Shield foran publikum på Wembley. Der var det Arsenal som gikk seirende ut da ABBA-systemet ble innført for engelsk cup-fotball.
Det er også Arsenal som har æren i å virkelig åpne portene for sirkuset kalt Premier League når man tar i mot Leicester i Nord-London fredags kveld klokken 20.45. Da er det på sin plass med en liten sammenfatning av overgangsvinduet, nysigneringene, konkurrentene, formasjonen og det som hører til når det skal sparkes ball i England.
Være eller ikke være?
Arsenals overgangsvindu så langt har først og fremst handlet om hvem som drar kontra hvem som kommer. Sommerens store snakkiser har vært Mesut Özil og spesielt Alexis Sanchez. Førstnevnte ser ut til å bli da han indikerte seg spent å spille sammen med Alexander Lacazette til høsten. Sanchez derimot er det mindre håndfaste opplysninger, og i disse tider der sosiale medier spiller en enorm rolle, skrives det mye – og blant annet skal det handle om Champions League-fotball og mer i lønn om han skal forlenge. Arsène Wenger har brent seg flere ganger før når det gjelder spillere i sitt siste kontraktsår. Denne gangen har franskmannen satt foten ned og sagt «nei» til spillersalg, og det betyr at den chilenske angriperen går gratis neste sommer om annet ikke dukker opp i mellomtiden. Men – ja, det er stort «men» her – alle har sin pris. Det er store mengder kapital i dagens fotballverden, og Neymar ble som kjent klar for FC Barcelona for drøyt 2 milliarder kroner for noen dager siden. Hva er da prisen Wenger og Arsenal ser for seg for å slippe Alexis denne sommeren likevel?
Wenger sitter ved et rulettbord og gambler mest sannsynlig at med Sanchez på laget øker sjansen på å nå topp fire og Champions League-plass i løpet av kommende sesong, og deretter å slippe Sanchez gratis, noe som vil være mer inntektsgivende enn å selge nå og eventuelt havne utenfor topp fire. Det er et sjansespill, og med gårsdagens beskjed om at Alexis mister de to første seriekampene pga. strekk i magen, har igjen ryktene gått som ild i tørt gress – er han på vei vekk nå? En ting er hvert fall sikkert – siste ord er ikke sagt i saken og hva status er når overgangsvinduet stenger om drøyt to uker er nesten umulig å spå.
En annen spiller det følges med på er Jack Wilshere. Det er en stund siden vi så en ung engelsk herremann gå inn i taklingene som om han var født for oppgaven. Et skadehelvete har bremset utviklingen og kulminerte med et låneopphold i Bournemouth forrige sesong da Wenger ikke kunne garantere Jack spilletid i Arsenal. Spørsmålet er hvor veien nå går videre? Ligger fremtiden i Arsenal eller skal det sies farvel? Om det blir et farvel, er det veldig trist både for Jacks og Arsenals del da han har vært i systemet siden barndommen og vekten av «local lads» i klubben er enorm. En interessant situasjon å følge videre med på i august.
Forsterkningene så langt staves Sead Kolasinac og Alexandre Lacazette. Førstnevnte på årets lag i Bundesliga i fjor og målscorer mot Chelsea søndagen som var. Virker ikke mørkeredd i det hele tatt og sto for en mer enn godkjent innsats når han kom innpå. Snakker vi årets lag i Premier League 2017/18? Spennende spiller!
Lacazette har vært ryktet til Arsenal i nesten et tiår, og i sommer ble han endelig klar for «The Gunners» for en rekordsum sett med Arsenal-øyne. En flott tilvekst for Arsenal, men hvordan takler Giroud den nye hverdagen? Er han interessert i å spille andrefiolin? Lacazette har neppe skrevet under for £53 millioner for sitte på benken og Giroud har derfor vært linket med Everton og West Ham enn så lenge. Likevel, Giroud har egenskaper som andre ikke har og vil være en innbytter av rang og sette innpå når det stanger.
Totalt sett er Arsenals tropp sterkere enn på lenge – selv om det er noen spørsmålstegn her og der. Wenger har tidligere uttalt at to – maks tre spillere skal handles inn. To er allerede i havn, hvem skulle da eventuelt blitt den tredje? Jeg føler at en erstatter for Santi Cazorla kunne vært handlet inn. Cazorla er en spiller jeg verdsetter høyt i Arsenal i dag – spanjolens egenskaper i å styre midtbanen og tempoet har vært en fryd for øyet. Om Cazorla kan komme tilbake i godt gammelt slag er mye gjort, men han har vært skadeplaget og han er ikke den yngste i garden lengre. Fremtiden er usikker her, og det er ikke mange alternativ for han i dagens tropp.
Vekten av Europa League kontra Champions League
For første gang på mange, mange sesonger skal Arsenal ikke spille Champions League kommende sesong – det ble en sur femte plass når man rundet av i mai. Alle de andre konkurrentene i titteljakten skal ut i Europa på øverste nivå 2017/18.
Hvordan blir Wenger å prioritere Europa League? Jeg tror ikke det blir med samme vekt når man spilte i Champions League, og jeg ser for meg at flere unggutter for lov til å kjenne på nivået i denne turneringen. Wenger prioriterer hjemlig serie først og jeg tror man går «All-in» her.
Han blir nok å tillate seg å rotere godt i Europa League, og se i ikke bort i fra at det blir rotert med så mye som 6-7 spillere for å stå bedre rustet når helgen og Premier League skal spilles. Det er en «luksus» ingen av andre i topp seks klubbene kan tillate seg, og dermed en klar fordel Arsenal. Det får være en mager trøst når man først havner utenfor det gode selskap. Et mer rettet blikk mot Premier League kan fort bli suksess, men det er mange andre faktorer som spiller inn i løpet av sesongen – mange av dem umulige å forutse. Det får briste eller bære, men det er verdt et forsøk. Et seriegull på Emirates hadde smakt godt for spillerne, fansen og ikke minst sjefen sjøl.
Le Concurrence
Arsenal konkurrerer mot 19 andre lag i å oppnå høyest mulig poengsum og plass på tabellen, men det er først og fremst topp seks lagene det skal fokuseres på her – Man. United, Man. City, Chelsea, Liverpool og Tottenham.
Å spå topp seks plasseringene er vanskelig og det er allerede utallige kombinasjoner av såkalte eksperter, uten at de nødvendigvis er rett og helt gjennomtenkt. Hold dine venner tett, men dine fiender tettere, heter det – så la oss ta en titt på hva de fem klubbene har bedrevet tiden med i sommer*.
Stygt å si det, men mine «favoritter» til seriegull er Man. City og Chelsea. La oss ta for oss fjorårets mestere først – nemlig de blå fra London. I Chelsea har man igjen sendt en hær med spillere på lån og to store profiler er mer eller mindre ferdige på Stamford Bridge. En som er 100% ferdig er Nemanja Matic som gjenforenes med Mourinho i United. Er erstattet med AS Monacos Bakayoko som var med å begeistre fotball-Europa i fjor og vant samtidig Ligue 1. Er uprøvd i en tøffere liga, men skal spille i tospann med Kante. Spiller nummer to som er på vei vekk er beistet Diego Costa – en angriper som har holdt mange forsvarere våkne om natten før kampdag. Conte skal ha sendt han en melding tidligere om at han ikke lengre var i planene til Chelsea. På mange måter en helt utrolig avgjørelse, og er erstattet med benkesliteren Morata fra Real Madrid for enorme summer. Spilte godt i Juventus og hentet hjem igjen til Madrid for å se på kamper fra benken. En ny Torres? Uprøvd i England. Tenker denne situasjonen er grunn til bekymring for Chelsea-fansen. En annen bekymring kan være Hazard som er ryktet vekk, og Conte selv sier at han ikke kan kontrollere om han selges eller ikke. I kjølvannet av sommermånedene kan det være tendenser til noe uro innad klubben da Conte også i følge ryktene kan forsvinne ut av klubben.
I Man. City har Pep Guardiola hatt et år på seg og analysert manglene i troppen. Dette har ført til at flere har forlatt de lyseblå og at man har sprengt banken for å signere forsvarsspillere, og i den forstand backer – noe Pep er avhengige av er av kvalitet for hans fotballfilosofi. Joe Hart er mer eller mindre ferdig da ny keeper også er på plass. Midtstopperne da? Hærsjefen Kompany er mye skadet og blir ikke yngre heller. Otamendi og Stones har så langt ikke imponert nevneverdig. Ellers har Pep en fin sitasjon fremover på banen med Silva, Jesus, KDB og Agüero.
Jose Mourinho lovet fire spillere hos de røde djevlene før overgangsvinduet stengte. Så langt er tre på plass – Lindelöf, Matic og Lukaku. Førstnevnte ble tidlig klar mens Matic og Lukaku er relativt ferske. Mest sannynlig sto ikke de navnene på A-listen heller, men er nok en reserveløsning når de ønskede spillerne ikke hadde anledning til å flytte på seg. De to sistnevnte er innkjørt i engelskfotball, men klarer Lukaku og fylle tomrommet som er oppstått etter først og fremst Zlatan og delvis kultspilleren Rooney? Trioen Matic, Pogba og Herrera på midten blir spennende, men kan Pogba ta noen steg til denne sesongen? Det var ikke mye Juventus-fakter i fjor. Lindelöf er et kjøp for fremtiden og han trenger tid, noe han viste senest mot Real Madrid – der fikk svensken virkelig kjørt seg. Flere spørsmåltegn i forsvar rundt Jones, Smalling og Shaw. Foran må også Mhkitaryan (?) heve seg sett til i fjor. Hva med Rashford og Lingard? Begynner det å butte imot for Mourinho, så kan hele lasset velte – det har vi sett i Chelsea. Han er heller ikke fremmed for å skjelle ut spillerne sine, gjerne offentlig.
I Liverpool er situasjonen spent om dagen – blir Coutinho eller er den nye adressen FC Barcelona? Har en god start ellever, men stort sett en tynn tropp når det også skal spilles i Champions League. Var også plaget med mye skader foran i fjor noe som også ødela for Klopp. Hang godt med i store perioder og spilte fantastisk fotball når formen og spillerne var til stedet, men slitasje på en tynn tropp og skader satt en effektiv brems på gullambisjoner. Har hentet inn 19 år gamle Solanke på free-transfer fra Chelsea og Mohamed Salah fra AS Roma. Sistnevnte hadde et heller dårlig første opphold i England i Chelsea. Har hatt gode perioder i Serie A, går det bedre i engelsk eliteserie nå? Har ikke mistet noen viktige spillere, men heller ikke forsterket stort heller. Er troppen bred nok til å kjempe på tre – fire fronter? Tviler sterkt på det.
I Tottenham har det foreløpig vært… Stille. Opplever de en lignende situasjon som Arsenal gjorde for drøyt ti år siden? Å bygge nytt stadion er ikke billig. Har ikke hentet inn en eneste spiller så langt i sommer. Har blitt svekket i forsvar med at Kyle Walker skrev under for Man. City og dessuten flørter Rose med andre klubber i disse dager. White Hart Lane var et fort i fjor med sterke 17-2-0 favør de liljehvite som til tider spilte fantastisk fotball. Årets hjemmearena heter Wembley i påvente av nytt stadion. Det skaper hodebry for fansen. Spurs kan ikke vise til noen god statistikk her. Banen er lengre og bredere enn vante Lane. Står med 1-1-3 de fem siste da klubben har spilt cup og Champions League her i fjor. Røk ut av CL i en relativt «grei» gruppe i CL i fjor. Fortsetter statistikkmarerittet også de 19 hjemmekampene i hjemlig serie? Flere tror de kan miste 10-15 poeng ved denne vikarløsningen. Verdt å merke seg er at man ikke har fått lov til å trene på Wembley, så man har ikke mye tilvenningstid før det sparkes i gang til helgen. Eriksen, Alli og HurriKane er viktig for angrepet, men om Kane går på en alvorlig smell er alternativene langt fra like giftige. Son kan glimte til mens Janssen kun scorer på straffer. Er Trippier en fullgod erstatter for Walker? Går inn i en sesong med en anelse klump i magen.
Basert på dette er mitt personlige tabelltips for topp seks slik:
1.Man. City: Pep har tatt tak i manglene fra i fjor – blitt kvitt «dødkjøtt» - forsterket betraktelig
2.Arsenal: Forsterket laget – prioriterer PL foran EL – blir Sanchez?
3.Chelsea: Contes 3-4-3 fungerer for Chelsea – er erstatterne gode nok? – tendenser til uro innad i klubben?
4.Man. United: Spørsmålstegn i forsvaret – tar Pogba steg opp? – lukker Lukaku tomrommet etter Zlatan? – hva skjer om det er tendenser til motgang?
5.Liverpool: Spiller CL – tynn tropp – skadeplaget foran
6.Tottenham: Spiller CL – svekket tropp (pdd) – spiller på Wembley – avhengige av en Kane skadefri og i form
*Betraktningene er mine egne – det er lov å mene annet.
Monsieur Wenger
Arsène Wenger signerte ny kontrakt med Arsenal til 2019 – men var tidspunktet riktig? Ventet hele sesongen med signeringen. Det kan ha skapt uro blant spillere, noe blant annet Özil hintet om. Franskmannen har selv sagt at det var en blemme å vente så lenge. Mye av sesongen handlet nettopp om dette – fokuset datt litt vekk fra selve fotballen. Nå er den situasjonen ryddet vekk, men en allerede eksisterende lik situasjon kan prege kommende sesong: Alexis Sanbchez. Vil sesongen nå bære preg av hans fremtid og ikke fotballen? Et svar vi ennå ikke kan gi, men det ligger litt i kortene at Arsenals største stjerne blir å havne i rampelyset titt og ofte både på godt og vondt.
Wenger er nok inne i sin siste periode i Arsenal. To års kontrakten består i å gjøre det så godt mulig med Arsenal både i hjemlig serie samt i Europa. Ved siden av dette blir oppgaven også å forberede Arsenal på et liv uten franskmannen. En har lært etter det som skjedde i United etter Alex Ferguson. En slik situasjon er ikke Arsenal tjent med.
Franskmannen har også fått høre det fra en veldig splittet supportergruppe, noe som har påvirket Wenger. Når resultatene buttet imot som mest i vår, la han om fra 4-2-3-1 til en 3-4-3 i forbindelse med FA-cup semien mot Manchester City. En suksess for Wenger, og resultatene herfra og inn til mål var meget gode. Avsluttet sesongen med stil etter FA-cup triumf mot Chelsea. Flere av spillerne opplevde en ny vår i ny formasjon.
Han blir å bygge videre på 3-4-3 fremover og rår over en sterk og kompetabel tropp. Forsterket offensivt og defensivt. Spørsmålet melder seg i de bakre ledd. Er midtstopperne gode nok? Hvem skal ta rollen som general om Koscielny blir skader? Fjorårets nye tilskudd Mustafi må heve seg. Paulista viste seg god i 3-4-3, slik må det fortsette. Monreal kan også bekle midtstopper med bravur. Er Holding klar til å ta fatt på en lang sesong eller blir det sporadisk spilletid? Hva med keeperplassen? Skal Cech være det soleklare førstevalget? Er Ospina fornøyd med benketilværelsen? En ting er sikkert; Arsenal har en av Englands beste reservekeepere.
Wenger kan sette sammen en veldig sterk første ellever, som for eksempel denne;
Cech
Mustafi – Koscielny – Monreal
Bellerin – Xhaka – Ramsey – Kolasinac
Özil – Lacazette – Sanchez
I tillegg kan man ha gode erstattere på benken om det trengs i Chamberlain, Giroud, Elneny, Iwobi, Walcott, Ospina m.fl.
Holder det til seriegull? Kanskje. Arsenal skal uansett være med å kjempe til den bitre slutt med tanke på hvordan det ser ut når denne artikkelen skrives. Det er mange faktorer som bidrar i en lang sesong, men Arsenal skal ikke drikke champagne og spise kaviar med de gjeveste i Europa, men får nøye seg med smulene. Dette må Arsenal «utnytte» ved å rotere der det rom for å gjøre det. Wenger må gå «All-in» i Premier League der konkurrentene ikke har samme mulighet om de drømmer om å stå øverst i Europa. Troppen er sterkere enn på lenge og den skal være sterk nok til å være med i gullkampen. Det er et forsøk verdt, så får vi ta resultatet når det endelig er klart.
En ting er imidlertid sikkert: Ventetiden er straks over – i morgen kveld gjester Leicester Nord-London og Emirates Stadium. En god start fikk man mot Chelsea sist helg, la oss fortsette i morgen.
Nu kör vi!
ARSENAL – LEICESTER, PREMIER LEAGUE RUNDE 1, FREDAG KL. 20.45!
COME ON ARSENAL!