Etter 22 år med Arsene Wenger var det i sommer duket for bytte i managerstolen.
«A New Chapter. A New Era».
Det var teksten som Arsenal reklamerte med når Unai Emery ble nyansatt i Arsenal i vår etter over to tiår med Arsène Wenger bak spakene.
-Etter nøye vurderinger og påfølgende diskusjoner med klubben, føler jeg det er riktig av meg å gå av etter sesongen, slo franskmannen fast i april når nyheten om Wengers avgjørelse ble kjent. Et riktig valg, kanskje noen sesonger for sent, men likevel en vemodig beslutning.
Wenger har ikke bare gjort et markant avtrykk i Nord-London, også engelsk fotball har dratt nytte av franskmannen tilnærming til fotballens profesjonalitet når det blant annet kommer til kosthold, trening og restitusjon. Det er ingen underdrivelse å konstatere at han har revolusjonert både Arsenal og fotballen på øya.
Wengers filosofi på banen bergtatte mange nøytrale og supportere av konkurrerende klubber. Det offensive tankegangen resulterte i lynhurtig spill, fantastiske kombinasjoner og resultater som førte til flere titler i Premier League, der man i gullperioden gikk en hel sesong uten tap, og FA-cuper.
Mye endret seg på midten av 2000-tallet. Arsenal skulle bygge nytt i Nord-London, mens den nye trenden var at milliardærer kjøpte opp klubber for å så spytte inn kapital for å gjøre de konkurransedyktige – ofte med bort imot utømmelige lommebøker.
Dermed har det blitt tøff konkurranse i engelsk elite fotball, men Wenger klarte å holde laget i toppsjiktet selv med begrensende midler. Det har vært en fantastisk oppnåelse, men de seneste sesongene er resultatene blitt dårligere og når Arsenal i fjor havnet på sjetteplass med 37 poeng etter den suverene mesterne Manchester City, leverte Wenger karriere verste med kanonene.
-Jeg er takknemlig for å ha hatt privilegiet av å lede denne klubben i så mange minnerike år, avsluttet Wenger pressemeldingen med.
Dermed var tiden kommet for noe nytt i Arsenal – nye tanker, nye ideer og ny oppbygning.
Det viktigste var at man ikke skulle gå i fella Manchester United gjorde i 2013 da David Moyes ble utpekt som arvtager etter Alex Ferguson.
Alex Ferguson og Arsène Wenger var lik i natur – de skulle ha kontroll på det som foregikk i klubben, og gjerne ta seg av mer enn hva som nødvendig. Franskmannen hadde med en finger i alt som foregikk rundt og i Arsenal: -Så lenge jeg er manager her, vil jeg være ansvarlig for alt det sportslige, har Wenger uttalt.
Når David Moyes takket ja til jobben, ble alt lempet i fanget med et «vær så god». Skotten holdt ut en drøy sesong før ledelsen hos de røde djevlene syntes at nok var nok. Kanskje skjønte ikke de høyere herrer i Manchester hva Ferguson hadde av kunnskap, ferdigheter og erfaringer og skjønte heller ikke hva Moyes egentlig overtok.
Denne tabben har Ivan Gazidis unngått ved å bygge en tilpasset tilværelse for Arsenal og klubbens nye manager post Wenger.
Det begynte smått, men har etter Wengers siste toårskontrakt økt i tempo og når franskmannen takket for seg – var alt det viktigste på plass i Gazidis’ puslespill.
Det begynte med Sven Mislintat i november 2017 da han ble ansatt som sjef for rekruttering, Sven hadde fortid i Borussia Dortmund som under dagens Liverpool-manager, Jürgen Klopp, tok opp kampen med suverene Bayern München på begynnelsen av 2010-tallet. Han stod bak kjøpene av Shinji Kagawa, Pierre-Emerick Aubameyang, Henrikh Mhkitaryan og Ousmane Dembele.
Ikke lenge etter banket Raul Sanllehi på dørene og gikk inn i stillingen som Arsenals fotballdirektør og skal forhandle om overgangssummer og lønninger. Raul har en fortid i Nike før han i 2003 ble hentet til Barcelona der han også jobbet som fotballdirektør med ansvar rundt overganger.
Tilstedeværelsen av to nye ansatte i de overnevnte stillingene har allerede blitt merkbart. Der fansen, eksperter og media tidligere har skrevet side opp og side ned om nødvendigheten av fornyelse, har Arsenal endelig levert i sommer; ny keeper i form av Bernd Leno, erfarne spillere i forsvar der Sokratis og Lichtsteiner er kommet inn, en løpsmaskin og ballvinner på midten i Lucas Torreira samt talentfulle Matteo Guendouzi.
Med den nye administrasjonen på plass, kunne man jakte på Arsène Wengers arvtaker.
-Det er en stor utfordring for meg. Jeg er stolt over å være her, og stolt av å få lov til å ta over etter Arsène Wenger. Jeg har lært masse fotball av Wenger, var det første Unai Emery kunne fortelle som ny Arsenal-manager.
Deretter forklarte han sine mål med Arsenal – man skal bli ett av Europas beste lag og at man skal kjempe om titler, men at: -Jeg kan ikke love at vi skal vinne, men jeg kan love at vi skal jobbe hardt for å klare det.
Hva får man så med Emery?
Noen likheter med Wenger, men også noen ulikheter.
Emery er også en stor tilhenger av kjapt angrepsspill, gjerne langs kantene – men der Wenger stolte på sine spillere om å ta jobben hjemover når man mister ballen, krever Emery i større grad disiplin og innsats: -Det er to ting som er viktig for meg: Det ene er ballbesittelse. Det andre er at vi presser hardt for å vinne den tilbake når vi ikke har den, har Emery forklart. Detaljene i kampene blir ikke sett gjennom fingrene og spanjolen benytter seg i stor grad av videoanalyser, noe Verratti i PSG fikk erfare når han gikk tom for popcorn under seanse. Det er viktig at laget er en organisert enhet.
Dette har gitt han stor suksess i Valencia der han førte en klubb i økonomisk krise til toppsjiktet i Spania til tross for at spillere som David Villa, David Silva og Juan Mata forsvant ut portene. I Sevilla vant han Europa League tre sesonger på rad. I PSG var det resultatene i Europa som til slutt førte Emery i den franske giljotinen.
Spanjolen er en stor supporter av 4-3-3 formasjonen, både med en trio med spissen opp og ned. Midtbanen som er den viktigste delen i Emerys lag – et område Arsenal har slitt med å erstatte spillere som Patrick Vieira og Gilberto Silva. Flere har fått lov å prøve seg og når man hentet inn Granit Xhaka fra Borussia MönchenGladbach trodde flere at brikken som manglet på midtbanen var på plass, men sålangt har ikke sveitseren klart å levere i forhold til hva som har vært forventet. Kanskje er den manglende puslebiten hentet fra Sampdoria i sommer?
Midtbanen har til nå vært kapret av Xhaka, Guendouzi, Özil og sist kamp mot West Ham, Ramsey. Da har de to førstnevnte vært bakom Özil;
Xhaka – Guendouzi
Özil
Midtbanen har ikke satt seg helt enda og etter hvert tror jeg vi kan få se Torreira inn som fast bidragsyter. Kanskje er det en spiller som også kan gjøre Xhaka bedre? Man skal heller ikke se bortifra at Ramsey gjør seg til et navn når startelleveren skrives opp. Guendouzi har vist gode takter, men er kun 19 år gammel og det vises.
Foran er det nyinnkjøpte Aubameyang som er vist tillitt akkompagnert Mhkitaryan og Iwobi på sidene. Lacazette er til nå henvist benken som innbytter. Spørsmålet er om ikke franskmannen skal flettes inn i startelleveren som midtspiss og Aubameyang ut på venstrekant der Iwobi til nå har fått sjansen?
Prosjekt Emery kommer til å ta tid – og vi må gi han tid. Arsenal har vært under Wengers styre i over to tiår, og selv med gode meritter og pen CV, blir ikke spanjolen å klare å transformere laget i løpet av noen måneder. Nye ideer, bevegelsesmønster og taktikker skal få lov til å synke inn og gro inn i spillerne. Det blir nærmest et prøveår for Emery, og det er fullt forståelig.
Når Pep Guardiola skrev under for Manchester City sommeren 2016 brukte han et år med gode, godkjente og dårlige resultater. Han fikk anledning til å se hva som måtte gjøres med laget og hva som kunne få fortsette. Et par transfervindu der man «kvittet» seg med spillere som ikke holdt mål eller som ikke presterte, samt nye spillere inn man kunne implementere inn i startelleveren og City tok Premier League-tittelen med bravur 2017/2018 sesongen.
Det er et nytt kapittel og en ny æra for Arsenal – vi må bare ha is i magen. For min del har jeg ikke de altfor store forventingene til sesongen, men topp fire burde være oppnåelig for dette laget – i alle fall kjempe helt inn. Når det kommer til Europa League, så tenker jeg at Emery blir å kjøre samme taktikk som Wenger i fjor høst – la reserver og unge spillere få sjansen, og innruller flere etablerte om det blir fortsettelse til våren. Det samme gjelder cuper. I år må det være topp fire som er målet.
Spennende blir det uansett og Emery er klar for oppgaven: -Jeg gleder meg til å jobbe for en av verdens største klubber. Arsenal er velkjent og elsket i hele verden for sin spillestil, deres bruk av unge spillere, det fantastiske stadionet og måten klubben styres på. Jeg er veldig glad for å få ansvaret for Arsenals neste kapittel i historien. Jeg ser frem til å skape spesielle øyeblikk og minner for Arsenal-fansen.
GOONER TILL I DIE!