Arsenal dro til Milano med revansjelyst etter en traurig oppvisning i helgen som var.
TEKST: JONUS GOTHARD BRAATHEN-HAUGE
Men en oppreisning fikk de ikke - snarere tvert imot.
The Gunners stod med syv poeng før storkampen mot Internazionale Milano (Inter) og trengte poeng for å henge med helt i toppen av den nye megatabellen.
Det var ingen store overraskelser i laget, men det var gledelig å se Martin Ødegaard tilbake med laget. Kanskje Martins tilstedeværelse skulle gi ny energi til sine lagkamerater.
Fra starten av så det ikke slik ut, og metallet ristet bak David raya allerede etter bare to minutter. Inter bygde seg oppover venstresiden og det ble svinget inn et innlegg tidlig. Rundt 16-meterstreken mottok Denzel Dumfries ballen og blåste ballen på halvspretten i tverrliggeren. David Raya hadde nok ikke tatt den, så der var bortelaget heldige.
Italienerne fra nord var best i åpningen av denne kampen og Hakan Çalhanoğlu hadde et farlig langskudd minuttet etter.
Dommer Istvan Kovacs hadde et åpenbart markeringsbehov i starten av kampen og ga begge lag et unødvendig gult kort, til henholdsvis Gabriel og Lautaro Martinez, i forbindelse med litt dytting på en corner.
Arsenal spiste seg mer og mer inn i kampen på Stadio Giuseppe Meazza. Sjansene kom også utover i omgangen og Bukayo Saka hadde en kvalifisert sjanse fra skrått hold på 12-13 meter.
Rett før halvtimen spilt kom en av de to mest omdiskuterte avgjørelsene denne kampen. Gabriel Martinelli løftet en ball mot Mikel Merino. Spanjolen fikk hodet på ballen, men ble bokset i bakhodet av keeper Yann Sommer. Det var ingen umiddelbare rop på straffe, men på reprisene så de fleste, utenom VAR, at dette var en klar straffe.
Arsenal hadde nærmest hatt en omgang ut av læreboka på bortebane, sett bort i fra første 6-7 minuttene. Da skjedde det som ofte skjer: man får en i fleisen.
Det siste som skjedde før pause var en dødball til Inter. På dødballen kom også et annet omdiskutert øyeblikk: en fryktelig uheldig Merino fikk ballen i hånden og dommer Kovacs pekte på 11-meteren. Reprisene viste at dette trolig ikke burde ha vært straffe, siden avstand og tid mellom avslutning og kontakt med hånden ga Merino en sjanse til å reagere.
Straffen tok Inter og Hakan Calhanoglu imot med åpne armer og tyrkeren satte iskaldt inn 1-0.
Når Mikel Arteta og co gikk inn i garderoben hadde de nok en følelse av at de ikke hadde fått det resultatet de fortjente.
Arsenal kom ut fra pausen i håp om å gjøre noe med det og Gabriel Martinelli stod for den første, av mange, gode muligheten denne omgangen. Uheldigvis for brasilianeren så gikk ballen i nettveggen.
Også William Saliba fikk en god mulighet på corner, men klarte ikke å treffe ballen med hodet. Om franskmannen hadde timet opphoopet sitt litt bedre, hadde midtstopperen på kjent vis stanget ballen i nettmaskene.
Arsenal presset på videre og på en corner måtte Dumfries gjøre en redningsaksjon på streken for å avverge en utligning av bortelaget.
Ikke lenge etter lempet Kai Havertz ballen på bakerste stolpe. Der ventet Gabriel Jesus og ballen hadde retning mot mål, men sveitsiske Sommer fikk slått den ut til hjørnespark.
Inter fikk noen frispark som ga dem noen pustepauser og det trengte de også.
Havertz fikk den største muligheten for kvelden da Jesus slo et lavt innlegg rett i beina til tyskeren. Han fikk en god førsteberøring og skulle bare sette den i hjørnet fra ni meter. Der stod Yann Aurel Bisseck og blokkerte skuddet til hjørnespark.
Den andre omgangen var et klassisk eksempel på «power play» - fra ishockeyverdenen - fra gjestene fra Nord-London.
Ethan Nwaneri ble igjen sendt utpå banen for å prøve å endre kampbildet.
I en desperat jakt etter scoring kom det en stygg hodesmell for Arsenal. Havertz og Bisseck krasjet i en duell i feltet, og Havertz måtte bli byttet ut med et blodig hodet. Heldigvis så det ikke ut til at tyskeren ble altfor oppskaket, men for sikkerhets skyld ble tyskeren tatt av banen. Inn kom mannen vil alle hadde ventet på: Martin Ødegaard.
17-åringen Nwaneri la igjen inn en god søknad om enda mer spilletid. Han utrettet strengt talt mer på 15 minutter som innbytter enn Leandro Trossard gjorde de 82 minuttene før det. Unggutten var frisk og hadde noen fine vendinger hvor han skaffet seg plass og kom til avslutninger.
Dessverre endte det med et ufortjent og surt tap. Tallenes tale var klare: syv skudd fra Inter og 21 fra Arsenal. Egentlig slo bortelaget hjemmelaget på alle parametere om offensive tall - utenom målprotokollen.
