Forrige sesong tok Arsenal null poeng mot The Cherries. Den historien ble en annen i år.
TEKST: JONUS BRAATHEN-HAUGE
I kjent kronologisk rekkefølge tas startelleveren først. Mikel Arteta gjorde tre endringer fra forrige kamp mot Aston Villa: Declan Rice var tilbake og begge kantene Gabriel Martinelli og Noni Madueke kom inn på laget. Hvile og rotasjon er trolig grunnen til at begge kantene ble byttet.
Troppen til Mikel Arteta er såpass stor og bred nå at rotasjon kan bety oppgradering. Som Sir Alex Ferguson en gang sa: «grunnen til at dere er på benken, er fordi jeg vil ha dere til å avgjøre kampen».
Madueke startet friskt og med et par gode skuddfinter fikk han god skuddposisjon på 15-16 meter. Der ble han litt baktung og ballen gikk en halv meter over venstre kryss.
Lite nevneverdig skjedde i oppgjøret før Gabriel Magalhaes gikk tilbake til gamle synder; med gamle synder mener jeg perioden i 2020-2022 hvor toppene var høye og det motsatte med bunnene. De var lave.
Brasilianeren fikk ballen tilbake fra Piero Hincapie. Han bestemte seg for å prøve å slå ballen på tvers, trolig til Jurriën Timber. Det bommet han fullstendig på, og Evanilson hadde hele målet å sikte på fra 11-meter. David Raya var ikke plassert i målet sitt og da stod det 1-0 til hjemmelaget.
Når man ikke setter sjanser, smeller det ofte i motsatt ende. Det fikk vi kjenne på her.
Det stod derimot ikke 1-0 til gjestene lenge, for Gabriel ville gjøre opp for seg.
Bukayo Saka sin erstatter, Madueke, fikk ballen etter en dødball. Han gjorde det fantastisk først ved å gå forbi Antoine Semenyo, deretter et par til før han la inn. Ballen gikk via flere spillere før Gabriel fikk den og på halv volley sendte den i nettet. Deilig revansj for midtstopperen.
Omgangen fortsatte relativt jevn, men det var ingen god omgang av Arsenal.
Ingen bytter ble gjort i pausen, selv om benken var utrolig sterk og de utpå banen ikke imponerte. Omgangen startet med få høydepunkter, før det tok seg opp etter hvert.
Bournemouth-ving David Brooks hadde den første gode muligheten åtte minutter inn i omgangen. Skrått hold, men fra kort avstand har man sett spillere på dette nivået sette den i nettaket.
I fotball snur det fort. Nestenscoring i ene enden kan bli til baklengsmål i andre enden sekunder senere. Det fikk Bournemouth kjenne på, da Martin Ødegaard satte opp Declan Rice.
Pasningen fra nordmannen var perfekt og uforutsigbar, som gjorde at Rice hadde gode sjanser for å score. Det gjorde han slik vi kjenner vår midtbanekriger. Med bredsida limte han ballen inn nede i høyre hjørne.
Da var kampen snudd og følelsen om at Bournemouth skulle komme tilbake virket litt fjern.
Den følelsen ble enda mer fjern da Rice fikk sitt andre mål. Det startet med den fryktede duoen Martin Ødegaard og Saka. Ødegaard prikket Saka gjennom og engelskmannen slo ballen 45 grader ut.
Der er det alltid rom, som man blir fortalt som ung fotballspiller. Denne gangen var det enda enklere for Rice som bredsida ballen i en relativt åpent nett.
Da var pulsen enda litt lavere for de med hjerte i Arsenal. Men pulsen spratt raskt opp noen prosent da Bournemouth fikk en redusering ved Eli Junior Kroupi.
Den unge franskmannen scoret på Cristiano Ronaldo-vis. På engelsk kaller man det «knuckleball» altså en ball som beveger seg uforventet i luften på grunn av måten man treffer ballen. Det er utrolig vanskelig å redde, så David Raya kan ikke lastes for at ballen suste i nettet.
Etter 2-3-målet var kampen som en basketballkamp. Fra ende til ende hele tiden. Bournemouth skapte derimot ikke de store sjansene og Arsenal klarte å ro inn seieren.
Da gjør dette at Arsenal leder Premier League med seks poeng ned til Manchester City og Aston Villa. Dette etter Manchester City sitt poengtap mot kaosklubben Chelsea.
Som vi har lært etter mange sesonger tar vi fremdeles én kamp om gangen. Den neste kampen er Liverpool på Emirates Stadium. Seier der vil gi enormt mye til alle i og rundt Arsenal på veien mot klubbens første ligatittelen på 22 år!
