Klappet sammen i 2. omgang

Dette var kampen som betydde alt, men når gløden manglet ble vi rundspilt så til de grader.

Dette var kampen som ville definere om vi kunne avslutte sesongen på en positiv note, eller om vi skulle gå inn i neste sesong på nøyaktig samme måte som i fjor sommer; utenfor topp fire og uten Champions League.

Arsenal startet kampen bra, og skapte et par muligheter den første halvtimen. Den største av dem et langskudd fra Granit Xhaka som sneiet tverrliggeren på vei over.

Men det forble målløst til pause, takket være to gode redninger av tidligere Chelsea-keeper Petr Cech, som spilte sin aller siste kamp denne kvelden.

Så, bare et par minutter etter sidebyttet, skulle det skje ting i Baku. En tidligere Arsenal-helt, Olivier Giroud, stusset inn 1-0 mot sin gamle klubb. Og da var Chelsea-showet i gang.

Et kvarter seinere var Chelsea opp 3-0, og de rødkledde skjønte ikke hva som foregikk. Børsen i etterkant sier at bare Granit Xhaka fikk ståkarakter. Resten av midtbanen leverte under pari. Stakkars Maitland-Niles virket usikker, nølende og fullstendig uten selvtillit.

Alex Iwobi var et frist pust og banket inn en nydelig scoring rett etter han kom inn som innbytter, men like etter var kampen spiller, Hazard, på plass igjen. 4-1. Takk for kaffen.

Dette var vår billett inn i Champions League. Men mens toget gikk, stod vi fremdeles å fomlet på perrongen. 

Det var ikke slik sesongen skulle ende. Ikke på denne måten. Likevel står vi her; uten et trofé, uten en plass i neste års Champions League. 

Det vil svi litt i dag, i morgon, neste uke. Men så skal vi brette opp ermene, se oss selv i speilet og stå bak laget når de igjen møter til dyst i Premier League august 2019. Da begynner kapittel to av prosjekt Emery. Og det gleder vi oss til!