– Greetings from North London we duly do send

Av: Joakim Rødven 25.02.19

Av og til strekker man seg litt lenger for å yte god service. Det gjorde Jeff da en bortkommet medlemspakke ble etterlyst.

Fotball er et fenomen som fenger mange. Både store og små, gutter og jenter.

Vennskap settes på prøve, humøret går både opp og ned i samsvar med resultatene og pulsen er ukontrollerbar.

Fotballfloskelen «av alt det uviktige, er fotball det viktigste» går som seiersgang hver gang man skal rettferdiggjøre sin lidenskap for toogtyve utøvere som springer rundt på en gressflekk og jager en ball med forskjellige farger på.

Penger tjener de også, noen av de ganske mye.

Men dette innlegget handler ikke om fotball. I alle fall ikke fotball som foregår på gressmatten, eller kunstgressmatten som det sannsynligvis vil være her til lands.

For dette innlegget handler om medmenneskelighet, forståelse og ikke minst en tilnærming til livet som gjør at man ikke alltid trenger å være så formell.

Mange trofaste Arsenal-supportere støtter opp om den norske supporterklubben Arsenal Norway. 

En litt mindre, men likevel stor, skare ønsker det lille ekstra og betaler noen få hundrelapper i året for å være Red Member hos London-klubben. Foruten en tilgang til videosnutter på hjemmesiden, gir dette medlemskapet også noen frynsegoder som for eksempel muligheten til å kjøpe kampbilletter og en årlig medlemspakke med ulike hefter og en liten premie. Nesten som et Donald-abonnement for voksne.

Denne pakken finner normalt sett veien til de norske postkasser en gang ut på høsten, gjerne rundt oktober/november.

Om det var Unai Emerys ansvar eller ikke tør jeg ikke si sikkert, men akkurat for 2018/19-sesongen viste det seg at ikke alle fikk tilsendt sin pakke.

Så også hos undertegnede.

Julen kom, men ingen pakke var å finne i postkassen som befinner seg drøye 5,5 meter fra husveggen.

«Neste år» kanskje. Om de kan si det på Merseyside, kan vel vi også si det.

Men realiteten var som den er hvert år for våre røde rivaler i nord; «neste år» kom aldri. I alle fall ikke i form av pakke i posten.

Jeg tenkte "Kanskje jeg kan sende en e-post til kundeservice. Jeg har tross alt betalt for en vare jeg ikke har fått."

Som kommunikasjonsansatt, vet jeg at det ikke er noe særlig kjekt å få sinte henvendelser fra folk som mener de er urettferdig behandlet. Selv om jeg ikke er noe særlig glad i telefonselgere selv, må jeg berømme ansatte i kundeservicestillinger for at de klarer å holde følelsene i sjakk når tiradene kommer.

Så med dette i bakhodet tenkte jeg å angripe situasjonen annerledes. Som keeper i sunnmørsk 5.divisjon har jeg jo ofte god tid til å fundere på ting og tang i løpet av kampens 90 minutter.

Denne gangen så jeg derfor bort fra hardt Gegenpress og aggressiv spillestil, til fordel for poetisk klikklakkfotball - som da Arsenal spilte ut Norwich og Jack Wilshere scoret årets mål i 2014.

Jeg satte meg ned og skrev:

«Dear members of staff, 

My best Norwegian wishes from the snowy, cold north,
Where Vikings once upon a time suddenly came forth.

I writing to you on this very special day,
There's something I would like to say.

This autumn I noticed; 'there is something of lack...'
Oh hang on - I know - my Red Membership pack!

By the mail box I've waited for days and for nights,
But neither of the mailmen has arrived, like shining knights.

Has this box of joy gone missing somewhere along the way?
I cannot do anything else but to stay hopeful and pray.

If only it had been in the safe hands of hero Petr Cech,
I beg to you, may you please be so kind to do a check...

My membership number is ******9,
Fingers crossed; I hope it will be fine.»

Etter en slik forespørsel vet man jo aldri hva man får igjen til svar. Enten blir man sett på som en tulling og e-posten går i spamfilteret. Eller så svarer man høflig og takker for at du tar kontakt.

Eller så møter man Jeff.

Hva svarte Jeff?

«Good afternoon Joakim our Norwegian friend,
Greetings from North London we duly do send.

Ours is the club of Bergkamp and Henry,
The likes of again we will never see,

With 13 league titles including 2 at the Lane,
Making our shadow-dwelling neighbours jealous and insane.

We are sorry to hear about your membership pack,
Which has gone missing like our old No.10 Jack,

A replacement pack we will aim to deliver,
Within 28 days to the land of the shiver,

Then with pride you can wear your red and white scarf,
Cheer on the Gunners and at Spu*s you’ll laugh,

‘Cause our trophy list will leave them in tears,
With their 2 League Cup wins in 28 years.

So thank you Joakim our No.1 fan,
Like big Sol Campbell you is the man!»

Man må bare ta av seg hatten og rose de ansatte for å yte en ekstra god service.

Enda bedre ble det da det en drøy uke senere kom en noe klumpete brev i posten. Det var ikke en medlemspakke, men et håndskrevet kort fra nevnte Jeff.

«Dear Jo,

Apologies for the missing membership pack. Please allow 28 working days for the replacement. Same goodies enclosed!

Best regards,
Jeff»

Som et ekstra plaster på såret lå det ved en rekke portrettfoto av årets førstelagsstall, et match day-magasin fra FA Cup-kampen mot Man United og et lagbilde med signaturer fra spillerne. Rett nok så signaturene masseproduserte ut, men det er vel tanken som teller.

Denne gangen leverte Arsenal til ligagull.

Forhåpentligvis leverer de snart samme kaliber på banen også.

VCC.