Utvandringen av våre angripende playmakere hinter til Emerys taktiske planer.
Ramsey har funnet seg en ny framtid hos Juventus, etter det ble rapportert at det nye Arsenal hierarkiet rappet kontrakten fra under pennen til waliseren i høst. Wilshere ble tilbudt en dårligere kontrakt om han ville fortsette å spille i rødt i fjor sommer. Og Özil virker helt ute av Emery og co’s planer for ombyggingen av det nye Arsenal.
I samme periode har Guendouzi, Torreira og Suarez kommet inn porten til London Colney.
Utvandringen av Arsenals angripende playmakere og rekrutteringene siden Emery tok til roret hinter til spanjolens langsiktige, taktiske planer for the Gunners:
- Preferanse for flersidige spillere, overfor spesialister, som kan bidra i flere domener av kampen for bedre balanse i laget.
- Større fokus på kjappe angrep med mindre tid på ballen per spiller.
- Raske angripsspillere og mer kontringsfotball.
Emerys fotball handler mer om å vinne enn å underholde, som Wenger satt mer pris på, og han virker villig til å ofre #10-rollen helt til fordel for et mer balansert lag.
Spanjolen ble beskrevet som pragmatisk når han tok jobben i Arsenal, dette er bevis på nettopp det.
En grunn til at spesielt Özil har blitt mer overflødig kan også være de defensive problemene. Emery ser kanskje på svakhetene i forsvar til å gi løpsglade Guendouzi mer spilletid, og bruke raske Aubameyang, Iwobi og Suarez på kantene for et mer effektivt kontringsangrep.
Det ser ut som Emery, Sanllehi og fram til nå, Mislintat, kommer til å bygge et lag uavhengig av stjerner, som Özil, og heller gå for allsidige spillere som Guendouzi og Torreira (og Xhaka) fra midtbanen og ned. I angrep blir hurtighet og kliniske avslutnings- og dribbleferdigheter viktigst (Lacazette, Aubameyang, Iwobi, Suarez).
Arsenals ekteskap til den selvdrivende finansmodellen, hvor klubben bare bruker hva de tjener selv, gir lite rom for spillere som tjener flere millioner kroner i uken. I et lag som vil være uavhengig av superstjerner men heller en gjennomsnittlig sterk og balansert tropp, blir det stilt store spørsmål rundt spillere som ikke passer filosofien perfekt, som Özil. En Özil er tross alt verdt 4,66 Torreiraer i lønninger.
Men det er ikke bare i Arsenal hvor #10-rollen blir nedgradert. I Manchester City har Pep trukket de Bruyne tilbake i en mer tradisjonell midtbanerolle. Coutinho, en av verdens beste #10, ble kjøpt for 135 millioner euro og måtte allikevel gjøre seg vant til en plass på vingen i Barcelona. Mange av Europas største lag, som Real Madrid, PSG, Barcelona, Chelsea, Manchester United og Juventus er fast bestemte på å spille uten en klar #10 for å være bedre i forsvar og angrep mens pasningsspillet i mellom blir et kompromiss.